De første år
Mannskoret Klang ble stiftet i 1905 – unionsoppløsningens år. Kimen til koret ble imidlertid sådd i 1904 da 4-5 karer kom sammen og dannet en sanggruppe som kalte seg Aftenrøster. På nyåret 1905 hadde gruppa vokst til 12-15 sangere, og 26. april ble mannskoret formelt stiftet. Dirigent Karl Olsen var den største pådriveren for det nystiftede koret, som i 1909 hadde vokst til 26 medlemmer. Karl Olsen var dirigent for koret til 1956! Allerede i 1908 ble koret tilsluttet Mjøsegnenes Sangerforbund.
Sosialt engasjement
I mellomkrigstiden var koret en sterkt engasjert støttespiller for sosiale tiltak, og bidro med sang på institusjoner som sykehus og sanatorier, og bevilget midler fra korkassa til sosiale og allmennyttige formål. Også økonomisk svakerestilte medlemmer ble tilgodesett med midler fra korkassa. Utover 1950-tallet endret dette seg, og koret ble i større grad et møtested hvor sangen ble dyrket.
Indre liv
Koret hadde egen håndskrevet avis, Harpen, fra 1930 til 1958. Her ble både hendelser og personer kommentert med snert og humor. På medlemsmøtene var det ofte kåserier, filmframvisninger, og underholdning i tekst og toner produsert av korets egne rimsmeder. Koret hadde også egen skiklubb, Lyn, med styre valgt på korets årsmøter! Koret arrangerte også juletrefester for kormedlemmenes barn, noe som varte til ut på 70-tallet.
Revyer – kabareter
I tillegg til konserter, sangerstevner og turer kan Klang vise til varierte kulturaktiviteter. Revyene og kabaretene til Klang hadde stor suksess fra 1920-årene til etter krigen. Også i krigsårene var klangerne aktive på revyscenen. Da byoperetten Høyt over røde tak hadde premiere i 1949 hadde rollelisten sterke bidrag fra Klang. I de senere år har Bellman-forestillingene samlet et betydelig publikum. Spesielt kan nevnes showkonserten I Bellmans ånd i 2001, et samarbeid med mannskoret i Levanger. Den fylte de 700 plassene i Maihaugsalen.
Mini-Klang I 1979 tok Arne Sveberg initiativet til oktetten Mini-Klang, en egen sanggruppe av Klang-medlemmer med interesse for Bellmans liv og diktning. De skaffet seg tidsriktige drakter og parykker fra Stockholm på Bellmans tid. Mini-Klang har også hatt egne Bellman-forestillinger, bl.a. i Kulturhuset Banken i 2004.
Tidlige høydepunkter
I 1928 inviterte Klang til korkonsert i Universitetets Aula i Oslo, et vågestykke og en kvalitetstest for et provinskor. En satsing som bare må karakteriseres som imponerende var den to måneder lange USA-turen i 1947, en turné fra kyst til kyst. Turen var selvsagt et stort økonomisk løft for medlemmene, og den lengste turné noe norsk kor hadde gjennomført til da. 3-4000 var møtt opp på stasjonen i Lillehammer med flagg og hurrarop da Klang kom hjem.
Konsert-tradisjoner
Klangs julekonsert Advent og jul er fortsatt en populær tradisjon for korets publikum, en konsert som stort sett trekker en fullsatt Lillehammer kirke 2. søndag i advent. Konserten skriver seg tilbake til 1970-tallet og ble holdt i Store Maihaugsal til ombyggingen i forbindelse med OL i 1994. Ord og toner, Lillehammers store 17.mai-arrangement var Klangs mangeårige dirigent Leif Ramsøys og hans kone Ingeborgs idé, og Klang var fast innslag i forestillingen – inntil for få år siden.
Klangs repertoar
Korets notearkiv teller over 600 sanger. Arkivet viser en stor spennvidde, men har en overvekt av korlitteratur innen klassisk norsk og svensk mannskorsang. Klangs mangeårige dirigent på 1980-tallet, Leif Ramsøy har etterlatt seg en mengde kor-arrangement som er flittig brukt også i dag. Det samme gjelder Leif Solbergs komposisjoner. Han var dirigent utover 1960-tallet. Klangs kjennemerke er fortsatt den klassiske mannskorsangen, men repertoaret spenner ellers fra salmer og gospel via lettere sanger og viser til drikkeviser.
Klang i dag
Mannskoret Klang er i dag tilsluttet Norges Korforbund Gudbrandsdalen, og var ett av arrangørkorene for sangerstevnet på Lillehammer i 2011. Korets islandske formann, Theodor Olafsson, tok initiativet til en meget vellykket tur til Island i 2012, hvor Klang bl.a. deltok på Islands nasjonaldag 17. juni. I 2013 gikk turen til dirigentens ferieparadis, Jomfruland, og med deltakelse på Kragerø damekors sangertreff i Kragerø.
Av inntektsbringende aktiviteter er dugnadene i forbindelse med de forskjellige Birkebeiner-arrangementene et viktig tiltak. De engasjerer 20-25 medlemmer og gir et godt tilskudd til korkassa.
Klang har i dag sine øvelser i Nortura sine lokaler hver onsdag fra 18.15 til 21.15. I 2012 hadde koret en frammøteprosent på 85 til øvelser og konserter, noe som må sies å være god oppslutning av de om lag 40 medlemmene.
I tillegg til konserter og turer har koret den senere tid arrangert forestillinger for beboere i institusjoner som Skogli og Montebello med et program bestående av lettere sanger, og med sanglige og verbale innslag av flere av korets medlemmer, en form som har vist seg å være populær både blant sangere og publikum.
Veien videre
En forutsetning for at koret skal overleve på sikt er at turnover i medlemsmassen blir kompensert med rekruttering av nye medlemmer. Vi innser at tilgang på nye medlemmer har vært avtagende de senere åra. Dette ønsker vi å gjøre noe med og setter således i gang et relativt omfattende rekrutteringsarbeide fra høsten 2013 (se egen brosjyre og nettside).
Sangfaglig vil arbeidet den nærmeste tiden bestå av en del prosjektarbeide med utgangspunkt i aktuell tematisk forankring. For 2014 planlegges f.eks et eget prosjekt knyttet til Grunnlovens 200-årsjubileum. Her vil hovedfokus være å hente frem og fremføre sangstoff fra tiden både før, under og etter 1814.
For øvrig vedlikeholder koret et rikholdig standardrepertoar som skal bidra til at vi kan stille opp på spontantkonserter på kort varsel. I tillegg er den årlige julekonserten i Lillehammer kirke en ”fast programpost” på kjøreplanen.
Som en generell retningslinje legger koret i sine planer til grunn at det både skal holde i hevd tradisjonsstoff og søke utfordringer ved å øve inn nytt stoff.
Ved å klikke på linken nedenfor vil du finne en fyldig beretning om korets første 100 år skrevet av Arve Granlund i 2005.